Skrevet av Olav Fossgaard, 18.09.2007 00:00

Denne artikkelserien har som mål å hjelpe nye spillere i gang med online poker. Vi skal diskutere nødvendige tekniske og ikke-tekniske ferdigheter for vinnende spill, samt diverse praktiske ting.

Innledning

Siden sist har limiten $0.50-1 blitt unnagjort etter totalt 28207 hender spilt. Bankrollen har vokst fra $500 til $2000, og vi beveger oss nå videre fra microlimitene og opp til den første low limiten, som er $1-2. Dette er et viktig hopp, siden summene vi spiller om på dette nivået begynner å nærme seg betydningsfulle beløp.

$1-2 er fremdeles for lavt til å leve av, men fra og med neste nivå ($2-4) er det praktisk mulig å dra inn en god månedslønn (> 20k nkr) fra grinding og rakeback, forutsatt at man logger circa 1500 hender/dag eller mer, og har en solid winrate (rundt 2 BB/100). Så vi grinder traust videre, mens vi ser fram til dette.

Vi gjorde en analyse av resultater og PokerTracker-stats i Del 4, så vi nøyer oss her med en oppsummering av resultatene så langt:

$0.25-0.50:
$501 vunnet over 12901 hender (7.77 BB/100)

$0.50-0.1:
$1004 vunnet over 15306 hender (6.56 BB/100)

Totalt:
$1505 vunnet over 28207 hender (7.11 BB/100)

Profittkurve (28 000 hender)

Winraten er fremdeles ekstremt høy, og mye av dette må tilskrives positiv varians. I Del 4 gjorde vi en statistisk analyse som indikerte at den sanne winraten lå over 4 BB/100, men siden vi fremdeles har liten sample size skal vi ikke henge oss så veldig opp i dette.

Vi nøyer oss med å konkludere at PFGA-prosjektet har fått en veldig god start, og at resultatene indikerer at en høy winrate er oppnåelig på microlimitene, selv om mye av vår observerte winrate trolig skyldes varians.

I Del 5 skal vi fortsette diskusjonen av flopspill som vi begynte på i Del 3. Vi skal også lære oss å estimere outs, og jobbe inn en metode som gjør pot odds/outs-matematikk lett å anvende når vi spiller. Vi skal også gjøre forberedelser til å inkludere NL Holdem i spillinga.

Postflopspill: Mer om analyse på flop

I Del 3 så vi på tre viktige faktorer som må inngå i all situasjonsanalyse på flop:

- Potstørrelse.
- Posisjon.
- Floptekstur.

Nå skal vi bygge videre på dette, og inkludere flere faktorer i analysen. Vi skal se spesielt på betting/raising på flop, og analysere noen vanlige flop-scenarioer der vi må avgjøre om vi skal by/raise eller ikke.

Vi skal for det meste se på situasjoner der vi enten har floppet en brukbar "made hand" (vanligvis topp par eller bedre), eller vi har en svak hånd, men tror vi er foran, eller vi bløffer med en hånd vi ikke tror er foran. Spill av draws på flop vil bli behandlet mer grundig i neste artikkel.

Legg merke til hvordan vi fortløpende vurderer de tidligere diskuterte faktorene potstørrelse, floptekstur og posisjon i alle eksemplene. Gjør dette til en vane, slik at det blir automatisk. Vi starter med å se på noen viktige grunner til å by/raise på flop.

1 Noen viktige grunner til å by/raise på flop

1.1 For value
Når du har floppet en sterk hånd som du antar er beste hånd på flop, er standard spill å by/raise for å tjene på å bli callet av svakere hender.

Eksempel 1:
UTG openlimper, CO limper, du limper 5♠5♣ på button, SB limper, BB checker.

Flop: K♥ J♥ 5♦ (5 SB)
SB byr, BB folder, UTG caller, CO caller. Du bør raise.

Her har du floppet et set i en multiway pot, og du har nesten alltid beste hånd på flop (det er lite sannsynlig at noen har et høyere set siden KK/JJ som regel ville blitt raiset preflop). Potten var uraiset preflop, men alle callerne har gitt den en viss størrelse, og dette gir oss mindre grunn til å slowplaye (jo større pot, jo bedre er det at motspillerne folder svakere hender). Posisjonen vår relativt til SB er perfekt for å "fange" hele feltet med en raise og tvinge dem til å betale dobbelt for å se turn. Om noen 3-better deg, 4-better du for value.

En annen grunn til å raise er at flopteksturen innbyr til flushdraws, open-enden straight draws og gutshot straight draws. Når SB byr, og både UTG og CO caller, er det sannsynlig at floppen har truffet samtlige, og at de også vil calle en raise fra deg. Så det er ingen grunn til å slowplaye og vente til turn med å raise. Raise nå, mens du er sikker på å ha beste hånd, og tjen på å bli callet av mange mulige draws.

Dersom du slowplayer og turnkortet er skummelt (f.eks Q♥) vil du være mindre sikker på å ha beste hånd, og du kan ikke raise og reraise like trygt som på flop. Det er heller ikke sikkert at noen vil by turn for deg, så du er ikke garantert å få inn en raise senere.

Så ikke slowplay, men raise og ta chipsene deres NÅ, mens du har sjansen.

1.2 For å beskytte seg mot svake draws
Når du har floppet en antatt beste, men sårbar hånd, er det viktig å la motspillerne betale for å dra til bedre hender, spesielt når potten er stor (det er kostbart å miste en stor pot pga. passivt spill, dersom man kunne vunnet den ved å spille aggressivt).

Default spill bør være å alltid by med antatt beste hånd, med mindre du planlegger å check-raise. Slowplaying kan være bedre enn å by i sjeldne tilfeller, men å by antatt beste hånd selv kan aldri være et dårlig valg. (Vi skal diskutere slowplaying i neste artikkel).

Om noen har bydd før deg, og du har anledning til å raise for å tynne feltet, må du vurdere styrken på hånda opp mot motspillerens range, og risikoen for å bli reraiset av en bedre hånd. Om du er i tvil, og dersom potten er stor, er det en god regel å unngå feil som vil koste deg potten. Dvs. at man bør helle mot aggressivt spill i store potter.

Eksempel 2:
CO openraiser, Button caller, SB caller, Du caller med K♣Q♠ i BB.

Flop: Q♣ T♣ 4♠ (8 SB)
SB byr. Du bør raise.

Flopteksturen er temmelig koordinert og mange draws er mulige. Potten begynner å bli stor. Hvor sterk hånd SB trenger for å by inn i 3 motspillere i en raiset multiway pot vet vi ikke, men den relative posisjonen vår gir oss sjansen til å raise og legge press på feltet bak oss.

Svake draws som gutshot draws (f.eks J8) og lavere par (f.eks KT) vil ha h.h.vis 4 eller 5 outs, og dermed odds til å calle 1 SB på flop i en 8 SB pot for å se om de forbedrer seg på turn, men når vi raiser til 2 SB, må de velge mellom å folde eller å gjøre et ulønnsomt call (begge deler er OK for vår del). Sterke draws som open-ended straight draws og flush draws vil fremdeles kunne calle profitabelt, så en raise vil ikke beskytte oss mot slike sterke draws.

Men det er ikke disse sterke drawene vi angriper med en raise. Vårt hovedmål er å gjøre det ulønnsomt for svake draws å calle. Flush og openended straight draws vil ha pot odds til å henge på til river, men vi kan beskytte oss mot lave par, pocket pairs og gutshot draws ved å tvinge dem til å velge mellom folding og ulønnsom calling.

Hånda vår har en god sjanse for å være best på flop, og en raise vil ofte øke sjansene våre til å vinne, eller gjøre at vi vinner mer de gangene hånda vinner showdown. Men vi oppnår ikke dette riskfritt. SB kan ha floppet et monster (f.eks to par eller et set) og da vil vi bli 3-bettet med liten sjanse til å vinne (vi bør planlegge å calle ned uansett dersom dette skjer, siden potten er stor, siden vi fremdeles kan være best, og siden vi har outs mot en del bedre hender som lave to par). Men i snitt vil denne risikoen være oppveiet av det vi tjener på å folde spillerne bak oss, eller tvinge dem til å betale for mye.

Merk at denne raisen fungerer både som en raise for value og for beskyttelse. Vi drar inn mer chips i potten med antatt beste hånd, og vi gjør det mindre sannsynlig at vi blir slått av svakere hender (siden mange av dem vil folde). Om vi sammenlikner med valueraisen i Eksempel 1 ovenfor, ser vi at med en monsterhånd foretrekker vi at folk caller (men om potten er stor er det greit for oss om de folder), mens med en svakere og mer sårbar hånd foretrekker vi at de folder (men det er greit for oss om de caller, dersom de taper penger på det).

Med beste hånd på flop i en stor multiway pot, foretrekker du som regel at motspillerne folder på flop, med mindre du har et set eller bedre. Grunnen er at de trolig får gode nok pot odds til å dra til bedre hender med mindre du har en monsterhånd, spesielt når flopteksturen er koordinert og mange sterke draws er mulige.

1.3 For å vinne potten med en bløff
Ren bløffing er noe vi gjør sparsomt på micro og low limit, med unntak av kontinuasjonsbetting (mer om det i et senere avsnitt). Men i ny og ne byr det seg situasjoner der ingen ser ut til å ha noe, og der et bet har gode sjanser for å plukke opp en liten pot. De beste scenarioene for en vellykket bløff inntreffer mot få motspillere, med et ukoordinert bord og i en uraiset pot.

Få motspillere er ekstremt viktig. Jo flere vi må bløffe, jo mindre sjanse for at alle vil folde. Vi ønsker også at bordet skal være ukoordinert, for å minimere sjansen for å bli callet av draws. En uraiset pot er gunstig, fordi det gjør det mindre sannsynlig at noen sitter med en sterk hånd, f.eks et høyt pocket pair. Det er også en fordel å ha god posisjon når vi bløffer, slik at vi kan slå til når spillerne før oss har signalisert svakhet ved å checke flop.

Eksempel 3:
MP openlimper, vi overlimper J♥T♥ i CO, Button folder, SB folder, BB checker.

Flop: K♣ 8♦ 2♠ (3.5 SB)

BB checker, CO checker. Du bør by som en bløff.

Denne situasjonen er nær perfekt for bløffing. Vi har to motspillere i en limpet pot, der begge har signalisert svakhet ved å checke en ukoordinert flop. Denne floppen har en god "bløffetekstur" med ett høyt og to lave kort, og ingen flushdraws. Den har sjelden truffet noen av dem, så du har en utmerket sjanse for å plukke opp en 3.5 SB pot ved å investere 1 SB på flop.

Om du calles bør du ikke legge mer penger i potten om du ikke forbedrer hånda. Denne typen flop ("rag-flop") gjør det sannsynlig at en caller har minst et par, siden det ikke er mulig med straight draws eller flush draws.

Siden du investerer 1 SB for å vinne 3.5 SB, vil du tjene på bløffen om du lykkes mer enn 1/(3.5 + 1) = 1/4.5 = 0.22 = 22% av gangene. Du vil trolig vinne over halvparten av gangene mot normale motspillere når begge har checket til deg på denne floppen.

1.4 For å få et frikort på turn
Du vil ofte floppe en draw i en multiway pot, med små muligheter for å vinne uten å treffe. I disse situasjonene ønsker du generelt å investere så lite chips som mulig på turn dersom du ikke har truffet. Eventuelt anslår du at du har en viss sjanse for å vinne med en bløff på flop, men dersom du prøver og ikke lykkes, ønsker du ikke å investere mer chips på turn før du treffer drawen.

I begge disse scenarioene kan det være lønnsomt å by eller raise flop for så å checke turn dersom alle checker til deg, slik at du får sett river uten å investere penger på turn. For at dette skal lykkes bør du være i sen posisjon, og du ønsker helst passive motspillere som sjelden vil raise/reraise på flop for så å by turn (ellers risikerer du at frikortet du prøver å oppnå bare koster deg mer penger).

Eksempel 4:
UTG openlimper, MP limper, du limper A♥7♥ på button, SB folder, BB checker. Alle motspillerne virker loose og passive.

Flop: K♥ 6♥ 5♠ (4.5 SB)
BB checker, UTG checker, MP checker. Du bør by, og planlegge å ta et frikort på turn om du får callere og du ikke treffer flushen eller en ess.

Du har floppet en draw til nutflushen + et overkort i en 4-way, uraiset og liten pot. Bortsett fra flushdrawen er bordet ukoordinert, og når alle checker til deg er det sannsynlig at ingen har noe. Sjansen for å vinne potten med et flopbet mot 3 motspillere er ikke stor, men dersom du får en eller flere callere vil de sannsynligvis checke til deg på turn, slik at du kan velge mellom å by (når du treffer flushen eller topp par) og checke bak (når du bommer).

Summen av sannsynlighetene for å vinne på flop, eller å få sett riverkortet gratis når du får 1 eller 2 callere, gjør det lønnsomt å by. (Med en så sterk draw vil du også tjene godt på at alle caller på flop, siden du har høy pot equity, men vi sparer dette temaet til diskusjonen av draws på flop i neste artikkel). Du har en sterk draw med 9 outs til nuts (9 hjerter) og 3 outs til en hånd som ofte vinner (3 ess som gir deg topp par). Ved å by gir du deg selv to måter å vinnne på. Du kan vinne med en bløff på flop, eller du kan vinne ved å treffe en av de 12 outsene dine når du får callere.

Du kan selvsagt checke flop og ta et frikort her og nå, men da vil du oftere oppleve at noen byr turn (noen kan f.eks prøve å bløffe turn når alle checker flop), og du ønsker vanligvis ikke å calle bets på turn om du ikke må, selv med en sterk draw. Å checke flop betyr også at du gir opp muligheten for å vinne med en flop-bløff.

Dersom noen hadde bydd floppen før deg, kunne du fremdeles prøvd å oppnå et frikort på turn ved å raise, og håpe at alle checker til deg på turn (å investere 2 SB på flop og 0 BB på turn er billigere enn å investere 1 SB på flop og 1 BB på turn). Men før du gjør dette må du vurdere sjansen for å bli reraiset på flop og bydd inn i på turn.

Mot aggressive spillere, vær mer tilbøyelig til å bare calle flopbudet, siden det nå er mer sannsynlig at en raise for et frikort vil bli møtt med mer aggresjon, og dermed totalt sett bli dyrere enn å calle et bet på både flop og turn. Du risikerer også å folde motspillere som kunne betalt deg de gangene du treffer flushen (dvs. at du reduserer dine egne implied odds).

Dette eksemplet illustrerer både prinsippet for å by/raise for et frikort, og prinsippet bak semibløffing (bløffing med mange outs). Vi skal komme tilbake til semibløffing i neste artikkel.

2. Kontinuasjonsbetting

Dette er et flopbet-scenario som forekommer så ofte, og som er så viktig, at vi diskuterer det i et separat avsnitt.

Definisjon:
Kontinuasjonsbetting (eller c-betting) er å by flop uten å ha truffet, etter å ha raiset preflop. Et slikt bet kan sees på som en fortsettelse av preflopraisen, derav navnet. Kontinuasjonsbetting er et spesialtilfelle av bløffing.

Eksempel 5:
UTG openlimper, du raiser A♣J♠ i MP, CO, Button og SB folder, BB caller, UTG caller.

Flop: K♥ 9♠ 5♣ (6.5 SB)
SB checker, UTG checker. Du bør by.

Å by i denne situasjonen vil være et kontinuasjonsbet. Du raiset preflop, fikk to callere, og du har bommet totalt på flop, men når begge checker til deg bør du allikevel by.

Hvorfor? Fordi denne ukoordinerte floppen, sammen med det at begge checker til deg, sammen med det at du har representert en sterk hånd med preflopraisen, gjør det verdt å investere 1 SB for å prøve å vinne denne 6.5 SB potten på flop. Det er en siginifikant sjanse for at begge motspillerne har bommet på floppen (ukoordinerte flopper er vanskelige å treffe), og potten gir deg gode odds for en bløff, siden du bare investerer 1 SB for å vinne 6.5 SB.

Dersom du vinner oftere enn 1/(6.5 +1) = 1/7.5 = 0.13 = 13% av gangene vil du tjene på c-bettet. Du vil faktisk tjene selv om du calles oftere enn dette, siden du noen ganger vil ha beste hånd selv om du calles, og siden du noen ganger treffer en A eller en J på turn og drar ut på bedre hender. Et c-bet vil også ofte gi deg muligheten til å ta et frikort på turn, og dermed en ekstra sjanse til å dra ut på bedre hender.

Det som gjør et c-bet lønnsomt er kombinasjonen av:

- Vi har signalisert styrke preflop (motspillerne vil gi oss mer respekt på flop).
- Få motspillere (minsker sannsynligheten for at noen har truffet flop, og dermed for at vi blir callet).
- En ukoordinert floptekstur (minsker sannsynligheten for at vi blir callet, siden det nå er færre mulige draws som kan calle).

Faktorene som vi må vurdere før vi c-better er mao. stort sett de samme som vi bruker for å evaluere lønnsomheten av en bløff. Å ha god posisjon vil også være et pluss, siden det vil gi oss mer informasjon om motstandernes hender før vi investerer mer chips på flop, og siden vi oftere vil få mulighet til å ta et frikort på turn om vi calles.

C-betting vil være lønnsomt i seg selv om vi vurderer situasjonen riktig (dvs. at vi ikke byr floppen automatisk hver gang vi raiser preflop). Men det er også en annen og mer subtil grunn til å c-bette. Dersom vi bare byr flop når vi har truffet ett par eller bedre, vil vi bli lette å lese. Om du raiser AK UTG, får 2 callere og byr en A høy flop, vil det være lett å plassere deg på topp par dersom du vanligvis ikke c-better uten treff. Så motspillerne dine vil nå lettere kunne folde svake draws, og bare calle med sterke draws og hender som slår deg.

Ved å c-bette i gunstige situasjoner vil du både tjene penger på c-bettinga isolert sett, og på at du gjør det vanskelig for observante motspillere å lese deg når du har en hånd og ønsker callere. Dersom motspillerne dine folder for ofte når du har en sterk hånd, vil du tjene på at de også folder for ofte når du c-better. Dersom de caller c-bettene dine for ofte, vil de tape penger tilbake de gangene du faktisk har en hånd. Så c-betting (og bløffing generelt) spiller en viktig rolle i en balansert Holdem-strategi.

Men vi bør ikke automatisk c-bette alle flopper etter å ha raiset preflop. Faktorer som taler mot c-betting er:

- Mange motspillere (mer enn 2)
- Ekstremt loose motspillere
- En koordinert flop (muligheter for straighter, flusher eller sterke draws)

Alle disse faktorene øker sjansen for å bli callet på flop, og gjør at vi må være mindre tilbøyelig til å c-bette som bløff. Men merk at det er en balanserende effekt her. Dersom motspillerne er ekstremt loose, betyr det at de har lave calle-standarder. Dette betyr at vi kan by svakere hender for value.

Så om du f.eks raiser AK preflop og bommer på flop mot én superloose motspiller som caller 100% av gangene på flop, kan du allikevel legge inn et c-bet, men nå mer som et valuebet enn som en bløff (siden han vil calle med mange hender verre enn AK high).

Her er noen eksempler på korrekt c-betting:

Eksempel 6:
UTG (postet en blind) checker, du raiser A♥K♠ i MP, CO folder, Button caller, SB folder, BB folder, UTG folder.

Flop: 8♣ 7♣ Q♠ (6.5 SB)
Du bør c-bette.

Floppen er koordinert, men vi er heads-up, og trenger bare å bløffe ut én motspiller. Vi kan dessuten være best, selv om vi calles, og vi har 6 outs til topp par dersom vi er bak. Det at UTG postet en blind preflop og foldet til raisen gjør en bløff mer lønnsom, siden det er 1 SB ekstra ("dead money") i potten. Vi får 6.5 : 1 på en flop-bløff, og kan regne med å vinne langt oftere enn 1/(6.5 + 1) = 1/7.5 = 0.13 = 13% mot en enkelt motspiller.

Eksempel 7:
Du openraiser J♣T♣ på button, SB folder, BB caller.

Flop: 2♠ Q♦ 4♦ (4.5 SB)
Du bør c-bette.

Dette er en god flop for c-betting med ett høyt kort og to lave. Dette er et obligatorisk c-bet, både heads-up og mot to motspillere.

Eksempel 8:
Du openraiser K♥J♠ fra MP, CO folder, Button caller, SB caller, BB folder.

Flop: A♥ 4♣ 8♠ (7 SB)
SB checker. Du bør c-bette.

En nær perfekt "tørr" flop med ett høyt kort, to lave kort og ingen flush draws. Det eneste minuset er at det høye kortet er en ess, noe som øker sannsynligheten noe for å bli callet, siden ess-hender blir oftere spilt. Men på den andre siden gjør en ess det umulig å calle med overkort til bordet, og siden du raiset fra en tidlig posisjon (og dermed bør ha en tight raise-range), vil et c-bet representere topp par på en troverdig måte. Dette er et obligatorisk c-bet i en 3-way pot.

Her er noen eksempler på situasjoner der kombinasjonen av floptekstur og antall motspillere gjør at vi velger å ikke c-bette:

Eksempel 9:
Du openraiser A♣K♣ fra MP, CO caller, Button folder, SB caller, BB caller.

Flop: 2♠ 4♠ T♠ (8 SB)
Du bør checke denne floppen og folde om noen byr.

Vi flopper to overkort på en lav 3-flush flop i en 4-way pot, uten ha noe kort i flushfargen. Sjansen for at vi har beste hånd er lav, og de gangene vi er foran på flop, vil det som oftest finnes flushdraws der ute, og noen ganger vil vi dra dødt mot en floppet flush, eller et floppet set. Dette er en opplagt flop-check, og om floppen checkes gjennom og vi treffer et par på turn, må vi spille det forsiktig.

Jeg vil også vanligvis checke denne floppen mot 2 motspillere, mens jeg vil c-bette heads-up (det er mindre enn 50% sjanse for at én enkelt motspiller har flushfargen på hånda, og har han ikke det er det vanskelig for ham å calle).

Eksempel 10:
Du openraiser Q♠J♠ UTG, MP folder, CO folder, Button caller, SB folder, BB caller.

Flop: 5♥ 7♣ 6♦ (6.5 SB)
BB checker. Du bør checke.

Denne floppen gjør mange straight draws mulige, og den innbyr til calling med overkort. Det er også en ikke-neglisjerbar sannsynlighet for at noen har floppet en straight, et set eller to par, slik at vi drar dødt eller nesten dødt. Sjansen for å vinne på flop er lav, og med Q høy er det liten sjanse for at vi har beste hånd på flop. Posisjonen vår gjør det også mindre sannsynlig at vi vil få et frikort om vi byr og blir callet. Det er mange faktorer som taler mot c-betting, og vi bør checke.

Vi kunne bydd denne floppen heads-up, men i en 3-way pot checker vi, og planlegger å folde om noen byr. Vi har 6 outs til topp par, men vi har ingen garanti for at outsene våre er "live" med dette koordinerte bordet, og det er også en høyere sannsynlighet enn normalt for å bli dratt ut på av riverkortet de gangene vi får callere og treffer beste hånd på turn. Slike situasjoner bør vi styre unna.

Noen enkle regler for kontinuasjonsbetting

Her er noen fornuftige regler for c-betting som du kan holde deg til om du er usikker:

- Heads-up:

• C-bet alle flopper 100% av gangene.

- 3-way:

• C-bet de fleste flopper.
• Vær tilbøyelig til å checke flopper med middelhøye kort som danner en 3-straight (J T 9, T 8 7, etc) med mindre du har truffet godt selv. Disse floppene treffer ofte motspillere som har callet en raise preflop.
• Sjelden c-bet med hender som ikke har showdown value (f.eks 87s og liknende). Hender som AJo vinner noen ganger showdown uforbedret, mens hender som 87s nesten aldri kan vinne uten å treffe. Du bør derfor være mer tilbøyelig til å checke sistnevnte type hender.

- 4-way eller mer:

• Ikke c-bet uten å ha truffet floppen

3. Noen makroprinsipper for det å by og raise

Før vi forlater temaet "Flopspill" for denne gangen, her er noen kvalitative prinsipper som vil guide deg i avgjørelser rundt betting/raising (ikke bare på på flop, men generelt):

- Jo større potten er,
- og jo mer sikker du er på å ha beste hånd, relativt til motspillernes hender,
- og jo sterkere hånden din er på den absolutte styrkeskalaen,
- og jo flere outs du har om du er bak,
- og jo mindre sjansen er for at du blir raiset/reraiset om du er bak,
- og jo mer sikker du er på å kunne ta et frikort på neste street om du ønsker det,

jo mer grunn har du til å by/raise.

Estimere outs

Her skal vi gå gjennom regler for å estimere outs, og i kapitlet "Sammenhengen mellom pot odds og outs" nedenfor skal vi gå gjennom matematikken som forbinder outs med pot odds på flop og turn.

Når vi spiller shorthanded FL spiller initiativ en stor rolle, og mot 1 eller 2 motspillere prøver vi ofte å vinne potten ved aggressiv bløffing og semibløffing, uten å basere oss på å vise beste hånd ved showdown. De gangene dette er vår plan, legger vi mindre vekt på å spille hendene våre "korrekt" med hensyn på pot odds og outs, og det å ha outs fungerer mer som en backup de gangene vi får callere. Men multiwaypotter er vanlige, spesielt på lave limits, og vi må lære oss å spille hender som rene draws (dvs. vi gir opp planen om å vinne uten å treffe) ved å balansere outs, pot odds og implied odds.

Vi skal diskutere spill av draws og semibløffing i mer detalj i neste artikkel. Da skal vi se at skillet mellom det å spille en hånd som en ren draw, og det å spille den som en "made hand" blir mer utvisket. Alle hender har komponenter av både "made hand" og "draw", og hva vi velger å legge mest vekt på kommer an på antall motspillere, deres tendenser, og alle de andre situasjonelle faktorene vi har diskutert til nå.

Med "out" mener vi et kort som forbedrer hånden din til en sannsynlig vinner. Her er noen eksempler:

Eksempel 11:
Om du har K♥!Q♣ på en A♠ 8♠ 2 ♣ flop i en multiway pot, vil 6 kort (3 konger og 3 damer) forbedre hånden din til ett par, men ikke til en sannsynlig vinner, siden det er sannsynlig at noen allerede har par i A i en multiway pot. I dette eksemplet teller vi derfor ikke kongene og damene som outs, og vi antar at du har 0 outs til en vinnende hånd.

Eksempel 12:
Om du har K♠!Q♠ på en A♠ 8♠ 2 ♣ flop i en multiway pot, vil vi telle kongene og damene som 0 outs på samme måte som i Eksempel 11, men nå har du dessuten 9 outs til nutflushen, som nesten alltid vil vinne (du kan tape for et hus dersom bordet parer seg). Så her teller vi de 9 gjenværende sparene som outs, og vi antar at du har 9 outs til en vinnende hånd.

Eksempel 13:
Du har A♥Q♥ heads-up på en T♠ 6♣ 2♦ flop, og preflop-bettinga har overbevist deg om at motspilleren din har enten AA eller KK. Siden du har en ess på hånda, er det 3 måter han kan ha AA på og 6 måter han kan ha KK på.

Det er da 3/(3 + 6) = 3/9 = 1/3 sjanse for at han har AA (du har 0 outs), og 6/(3 + 6) = 6/9 = 2/3 sjanse for at han har KK (du har de tre gjenværende essene som outs). Så ditt gjennomsnittlige antall outs på flop er dermed:

outs = (1/3)(0) + (2/3)(3) = 0 + 6/3 = 2.

Dette eksemplet illustrerer konseptet "partial outs" (som vi kan oversette med "reduserte outs", eller "effektive outs"). Vi har 3 outs (de tre essene) som kan gi oss beste hånd, men vi vinner ikke hver gang, siden vi bare vinner de gangene motspiller har KK. Så istedet for å telle 3 fulle outs for essene, viser matematikken at vi må telle vi dem som 2 effektive outs.

Vi skal nå sette opp enkle regler for telling av outs for vanlige draws. Det å redusere outs for å ta hensyn til sannsynligheten for å treffe men allikevel tape, er noe av en kunst, og baserer seg mye på god håndlesing. Vi skal komme inn på dette temaet i senere artikler, men som en start bruker vi outs-reglene nedenfor:

1. Flush draws og backdoor flush draws:

En flush draw gir oss 9 outs til en sannsynlig vinner, for eksempel 6♣5♣ på en A♣ J♣ 7♦ flop, men det er mulig å treffe og allikevel tape på fire måter:

1. Vi treffer flushen med et kort som parer bordet og gir noen andre et hus.
2. Vi treffer flushen, men er slått av en høyere flush.
3. Vi treffer en vinnende flush på turn, og noen treffer hus/quads på river.
4. Vi treffer en vinnende flush på turn, og noen treffer en bedre flush på river.

Når vi spiller 6-max vil vi sjelden være involvert i potter med mer enn 3 motspillere, og sannsynligheten for å treffe flushen og tape er vanligvis liten. Vi skal gjøre det enkelt, og anta at alle de 9 flush-outsene vil gi oss en vinner, med mindre preflop- og flop-bettinga gir oss sterke grunner til å tro at noen har et set (slik at et paret bord vil slå oss) eller en bedre flush draw.

En backdoor (BD) flush draw er en svak flush draw som må treffe flushkort på både turn og river for å vinne, for eksempel når du har A♥K♥ på en J♠ 8♦ 2♥ flop. Sannsynligheten for at dette skal skje tilsvarer circa 1 out, og vi teller alle BD flush draws som nøyaktig 1 out.

2. Straight draws og backdoor straight draws:

En open-ended straight draw gir oss 8 outs til en sannsynlig vinner, f.eks J♦T♠ på en Q♥ 9♠ 6♦ flop, men straight draws kan også treffe og tape på flere måter:

1. Vi treffer straighten med et kort som gir noen andre en flush.
2. Vi treffer straighten med et kort som gir noen andre en bedre straight.
3. Vi treffer en vinnende straight på turn, og noen treffer et hus på river.
4. Vi treffer en vinnende straight på turn, og noen treffer en flush på river.
5. Vi treffer en vinnende straight på turn, og noen treffer en bedre straight på river.

Det er spesielt viktig å være konservativ med en straight draw i en multiway pot der det er en 2-flush i bordet, siden loose spillere elsker å spille suitede hender. Vi har 8 outs til en straight, men siden 2 av dem også treffer en flushdraw, bør vi ikke telle dem som 8 fullverdige outs. I en ekstremt multiway pot (4 eller flere motspillere) vil jeg telle en open-ended straight draw som 6 outs med en 2-flush i bordet.

En gutshot straight draw har 4 outs, f.eks 8♠9♠ på en J♥ 7♣ 4♦ flop. Om potten er ekstremt multiway med en 2-flush i bordet kan du være konservativ og se bort fra straightkortet som også treffer flushdrawen, dvs. at du teller 3 rene outs i dette tilfellet.

En backdoor straight draw trenger å treffe på både turn og river, f.eks 7♦5♦ på en A♥ K♠ 6♣ flop (du må treffe en åtter og en firer). En BD straight draw uten hull (som i eksemplet) telles som 1 out. BD straight draws med ett hull (f.eks 7♦6♦ på en A♥ K♠ 4♣ flop) eller to hull (7♦6♦ på en A♥ T♠ 2♣ flop) ser vi bort fra.

3. Overkort draws:

Om vi ikke har truffet et par, men har overkort til bordet, f.eks A♣K♥ på en T♦ 9♠ 3♣ flop, vil hvert overkort gi oss 3 outs til topp par for totalt 6 outs. Men som vi illustrerte i Eksempel 13 vil ikke alle outsene alltid gi oss en vinner.

En god regel for å estimere overkort-outs i en multiway pot er å anta at vi gjennomsnittlig vinner halvparten av gangene vi treffer, dvs. at vi teller hver out som 0.5 effektive outs. Så dersom vi har A♣K♥ på en T♦ 9♠ 3♣ flop mot 3 motspillere, og er sikre på at noen har en bedre hånd, kan vi anslå at de to overkortene gir oss 1.5 effektive outs hver for totalt 3 effektive outs.

I heads-up og 3-way potter vil overkort oftere være foran (spesielt gode overkort som AK, AQ og AJ), samt at outsene vil vinne potten oftere når vi treffer, så der kan vi justere to overkort opp til f.eks 4 effektive outs. Det er ingen eksakt måte å gjøre dette på, så vi må bruke skjønn. Men husk at dersom vi tror at vi har beste hånd, selv om vi bare har overkort, bør vi ikke betrakte hånda utelukkende som en draw, men mer som en "made hand". For eksempel vil vi nesten alltid c-bette med to overkort på flop mot to motspillere etter å ha raiset preflop, siden vi ofte er foran. Men dersom en av motspillerne byr inn i oss, må vi være mer tilbøyelig til å spille overkortene som en draw.

En overkort-draw kan styrkes betraktelig om vi har backdoor draws i tillegg. F.eks er Q♥J♥ på en T♥ 6♣ 2 ♠ flop (to overkort + BD flushdraw + BD straight draw for totalt 3 + 1 + 1 = 5 outs) en langt bedre draw enn Q♥J♥ på en 7♠ 6♣ 2 ♦ flop (to overkort for totalt 3 outs).

Med overkort bør vi som nevnt tidligere skille mellom de gangene vi sannsynligvis har en draw, og de gangene vi sannsynligvis er foran. Om vi openraiser AK på button, calles av BB, og han checker til oss på flop, har vi sannsynligvis beste hånd på flop selv om vi har bommet. I dette tilfellet spiller vi som om vi har beste hånd, og ikke som om vi har en draw. Men om vi raiser AK fra CO, blir callet av button og begge blindsene, og SB byr ut på floppen, bør vi anta at vi er bak med overkort og spille dem som en draw.

(Å skille mellom "made hands" og draws kan være konseptuelt nyttig i utformingen av spilleplanen for en hånd, men det er egentlig et kunstig skille. Vi skal komme nærmere inn på dette under diskusjonen av "pot equity" i neste artikkel).

4. Oppsummering av regler for telling av outs:

- Flush draws: 9 outs
- BD flush draws: 1 out
- Openended straight draws: 8 outs (6 outs i en ekstremt multiway pot med flushdraws)
- Gutshot straight draws: 4 outs (3 outs i en ekstremt multiway pot med flushdraws
- BD straight draws uten hull: 1 out
- Overkort: 1.5 outs per overkort i en multiway pot

Her er to eksempler på telling av outs i multiway-potter:

Eksempel 14:
UTG raiser, CO caller, du 3-better A♠K♠ på button, SB folder, BB caller, UTG caller, CO caller.

Flop: Q♠ 8♦ 7♣ (12.5 SB)
BB byr, UTG folder, CO caller, hva gjør du?

Når BB byr inn i 3 motspillere i en reraiset pot og blir callet av CO, må anta at vi sjelden har beste hånd på flop. Vi har dermed en draw, og må gjøre et estimat av outsene. Vi har to overkort (1.5 outs hver) pluss en BD flushdraw (1 out), dvs. totalt 4 effektive outs med outs-reglene ovenfor. En 4-outer trenger 11 : 1 for å calle et bet på flop, og vi får 14.5 : 1, så vi kan calle og se turn. Om vi ikke forbedrer oss på turn, planlegger vi å folde.

Eksempel 15:
MP limper, CO limper, Button limper, du caller med 7♥6♥ i SB, BB checker.

Flop: 8♦ 6♣ 4♥
Hvor mange outs har du (antatt at du ikke har beste hånd på flop)?

Vi har floppet et lavt par (5 outs til to par/trips) + gutshot (4 outs) + BD flushdraw (1 out) for totalt 10 outs. To par/trips-outsene bør reduseres noe, siden noen kan ha par i 6 med bedre kicker, og siden to par-outsene gir en straight til alle med en 5 på hånda. Vi reduserer konservativt disse outsene fra 5 til 3 (bruker skjønn), og ender opp med estimatet 8 effektive outs.

Summen av alle de svake drawene gir oss mao. en sterk draw totalt. Definitivt sterk nok til å calle et bet på flop, selv i en liten pot. Det er også en viss sjanse for at vi er foran med paret vårt, så vi har et obligatorisk check-call på flop (vi vil ikke like å bli raiset med denne hånda, så istedet for å by ut med paret bør vi checke, se hva som skjer bak oss, og planlegge å calle et bet).

Sammenhengen mellom pot odds og outs

I dette avsnittet skal vi finne svaret på følgende spørsmål:

Jeg har en draw med N outs. Hvilken pot odds, X : 1, trenger jeg for å calle og se neste kort?

Vi skal nå regne ut nødvendig pot odds X : 1 for å calle med N = 1, 2, 3, ..., 10 outs på flop og turn (har vi mer enn 10 outs, kan vi alltid calle i praksis, uansett pot odds).

1. Pot odds på flop

På flop kjenner vi 5 kort (2 på hånda, 3 i bordet), så det er 52 - 5 = 47 ukjente kort i stokken. N av dem er outs, og (47 - N) er ikke-outs. Oddsen mot at vi treffer en av de N outsene på turn er dermed:

Odds

= ikke-outs : outs

= (47 - N) : N 

= (47/N - N/N) : 1 

= (47/N -1) : 1

Eksempel 16:
Med 5 outs på flop er oddsen mot at vi treffer på turn gitt ved:

Odds = (47/5 - 1) : 1 = (9.4 - 1) : 1 = 8.4 : 1

Så for å calle et bet på flop med en 5 out draw, trenger vi minst 8.4 : 1 i pot odds.

Og da har vi alt vi trenger. Vi regner nå ut den nødvendige pot oddsen for N = 1, 2, 3, .., 10 outs med formelen ovenfor, og får i stigende rekkefølge:

46 : 1

22.5 : 1

14.7 : 1

10.8 : 1

8.4 : 1

6.8 : 1

5.7 : 1

4.9 : 1

4.2 : 1

3.7 : 1

Vi trenger ikke disse tallene med én desimals nøyaktighet når vi spiller, så vi runder av til heltall, og får:

46 : 1

23 : 1 

15 : 1

11 : 1

8 : 1

7 : 1

6 : 1

5 : 1

4 : 1

4 : 1

Dette er tallene vi skal bruke mens vi spiller, og de pugger vi. Det enkleste er å pugge dem i form av denne tallrekka: 46, 23, 15, 11, 8, 7, 6, 5, 4, 4. For å finne nødvendig pot odds for å calle med N outs, teller vi oss N trinn bortover rekka som vist i eksemplet under.

Eksempel 17:
Hvilken pot odds trenger vi for å calle med 7 outs på flop?

Vi teller oss 7 trinn bortover pot odds-rekka: 46, 23, 15, 11, 8, 7, 6 (stopp) og ender opp med 6 : 1.

Denne husketeknikken er rask, og etter en stund vil du slippe å telle i hodet og huske alt. Men i starten stopper du opp og søker raskt gjennom tallrekka i hodet: "46, 23, 15, 11, ..." til du kommer til tallet du trenger.

2. Pot odds på turn

På turn kjenner vi 6 kort (2 på hånda, 4 i bordet), så det er 52 - 6 = 46 ukjente kort i stokken. N av dem er outs, og (46 - N) er ikke-outs. Oddsen mot at vi treffer en av de N outsene på turn er dermed:

Odds

= ikke-outs : outs

= (46 - N) : N 

= (46/N - N/N) : 1 

= (46/N -1) : 1

Vi regner ut nødvendig pot odds for N = 1, 2, 3, ..., 10 outs på turn slik vi gjorde for floppen, og når vi runder av til heltall, får vi:

45 : 1

23 : 1 

14 : 1

11 : 1

8 : 1

7 : 1

6 : 1

5 : 1

4 : 1

4 : 1

Pot odds-rekka for turn (som vi også pugger) er dermed: 45, 22, 14, 11, 8, 7, 6, 5, 4, 4. Rekka er nesten identisk med rekka for flop, med unntak av tallene for N =1, N = 2 og N = 3.

Eksempel 18:
Hvilken pot odds trenger vi for å calle med 2 outs på turn?

Vi teller oss 2 trinn bortover pot odds-rekka: 45, 22 (stopp) og ender opp med 22 : 1.

3. Oppsummering av huskeregler for pot odds på flop og turn

Nødvendig pot odds X : 1 for N = 1, 2, 3, ..., 10 outs på flop:
46, 23, 15, 11, 8, 7, 6, 5, 4, 4

Nødvendig pot odds X : 1 for N = 1, 2, 3, ..., 10 outs på turn:
45, 22, 14, 11, 8, 7, 6, 5, 4, 4

I begge tilfellene finner vi pot oddsen vi trenger for å se neste kort med N outs ved å telle oss N trinn bortover rekka. Siden betstørrelsen dobles på turn, vil vi ofte kunne calle med svake draws på flop, men ikke på turn, som vist i eksemplet nedenfor:

Eksempel 19:
MP limper, CO limper, du limper A♠7♠ på button, SB limper, BB checker.

Flop: K♦ 7♣ 2♥ (5 SB)
SB byr, BB caller, MP caller, CO caller. Skal du calle?

Du har floppet et lavt par, og er trolig bak på dette tidspunktet, men du har 5 outs til en sannsynlig vinner (to par/trips). Potten er på 9 small bets og ingen kan raise bak deg om du caller, så du får 9 : 1 i pot odds. Holder dette til å calle med en 5-outer?

Vi teller oss 5 trinn bortover pot odds-rekka for flop: 46, 23, 15, 11, 8 (stopp), og ser at vi trenger 8 : 1 for å calle med 5-outeren vår på flop. Vi får mer en dette, så vi caller.

Turn: K♦ 7♣ 2♥ Q♦(5 BB)
SB byr, BB folder, MP folder, CO folder. Skal vi calle igjen?

Vi teller oss 5 trinn bortover pot odds-rekka for turn og ender opp med 8 : 1. Men nå får vi bare 6 : 1 på callet. Siden small blind neppe ville bløffet inn i 4 stykker på flop og turn, må du tro at han har åtterparet ditt slått. Siden du ikke har pot odds til å calle må du folde. (Vi kan calle om vi tror at vi kan tjene mer enn 2 BB på river når vi treffer, men dette er usannsynlig).

Vi har nå det tekniske verktøyet vi trenger (outs-estimater og utregning av nødvendig pot odds) for å evaluere og spille draws på flop og turn. Dette vil bli flittig brukt, sammen med de kvalitative analyseteknikkene vi har diskutert tidligere (potstørrelse, flop-tekstur, posisjon, etc.). I neste artikkel vil vi se mer detaljert på spill av draws på flop, samt semibløffing og pot equity.

Forberedelser til NL

Etter å ha tenkt litt har jeg kommet fram til at vi skal inkludere NL i PFGA-prosjektet. Bankrollen har vokst fra $500 til $2k, og selv om det gjenstår mye arbeid, er det ikke så alt for lenge til vi kan skimte $5-10 og de nedre middle limitene i det fjerne. Når vi nærmer oss middle limitene vil table selection bli en viktigere faktor, og i denne sammenhengen mener jeg det vil være verdifullt å ha flere bein å stå på.

Det spilles langt mer NL Holdem enn FL Holdem online, så ved å inkludere NL, vil vi mangedoble mulighetene for table selection. Å kunne veksle mellom to pokerformer vil også gjøre grindinga mindre monoton.

Vi skal ikke starte med NL-grinding riktig enda, men vi skal skissere opp en plan, og ta de første små skrittene i retning NL:

1. Startnivå og bankroll management

I PFGA-prosjektets ånd starter vi på bunnen og jobber oss oppover. Vi begynner på NL10 med 10 buy-ins (BI) som vi låner fra FL-rollen.

Opprykksplanen blir som følger: Vi skal grinde til vi har 50 BI for nivået vi befinner oss på, og da begynner vi å ta shots på neste nivå. Rinse and repeat. Vi starter altså med å grinde NL10 til vi har $500, så begynner vi å shotte på NL25, og grinder dette nivået til vi har $1250, før vi begynner å shotte på NL50, etc. Målet er å bygge oss opp gjennom NL-limitene med en separat 50 BI bankroll i tillegg til FL-rollen på 1000 BB.

Dette vil ta en del tid, men det er i tråd med PFGA-prosjektets hovedmålsetning, som er å vise hvordan man kan bygge bankroll på en kontrollert og lavrisiko måte ved disiplinert grinding og konservativ bankroll management. Å spille mange hender vil også gi verdifull trening for de av dere med liten NL-erfaring, og dette er en viktig årsak til at jeg velger å begynne så lavt som NL10. Vi må lære å krype før vi kan løpe.

2. NL-Litteratur

Jeg anbefaler dere å kjøpe disse to bøkene:

- Professional No-Limit Holdem - Volume One (Flynn/Mehta/Miller)
- No-Limit Holdem - Theory and Practice (Sklansky/Miller)

Å lære NL innebærer å opparbeide forståelse av mange avanserte pokerkonsepter, hvorav noen vil være i strid med tenkemåten man er vant til i FL. Disse bøkene vil hjelpe deg med denne forståelsen.

3. Instruksjonsvideoer for NL

Godt NL-spill er lettere å forstå når man får det illustrert med eksempler og kommentarer. Et abonnement på cardrunners.com vil gi deg tilgang på hundrevis av timer med NL cashgame-videoer, og jeg anbefaler dette sterkt. Du finner også utmerket NL-materiell på stoxpoker.com, men utvalget der er mindre.

De som har dollars å avse til bøker og video-abonnement, kan begynne å legge NL-grunnlaget ved å lese, studere videoer og teste ut NL10. Vi skal begynne å utvikle NL-strategien vår fra og med neste artikkel.

Oppsummering

PFGA-prosjektets FL-bankroll har vokst fra $500 til $2k, og vi skal nå gå i gang med $1-2 FL.

I denne artikkelen har vi diskutert flopspill med vekt på betting/raising på flop, estimering av outs, og utregning av nødvendige pot odds som en funksjon av antall outs. Vi har også besluttet å inkludere NL i PFGA-prosjektet, og vi har designet en løs plan for dette, samt gjort de første forberedelsene.

Planlagte tema for neste artikkel er spill av draws på flop, semibløffing, pot equity, og mer om bruk av PokerTracker/PA Hud. Vi vil også starte arbeidet med å utvikle en solid TAG-stil for microlimit NL.

Lykke til!
Bugs